google-site-verification: googlee3cc7630bd5a97bf.html
  • RM

Berørt av døden

Vi alle blir berørt av døden, noen tidlig i livet, andre sent, noen flere ganger mens andre få. Vi blir berørt på forskjellige måter.

Noen blir gamle og dør naturlig, noen blir utsatt for ulykke og uhell, mens andre blir syke.


Sorgen

Vi møter sorgen på like mange forskjellige måter, som vi er forskjellige individer.

Kunsten er vel å akseptere nettopp dette.


Jeg er redd for å vise meg offentlig, og jeg er redd for å smile for mye og for lenge. Kanskje noen tror min sorg er over.

Sorg er egentlig noe som er litt skummelt, når andre har den.

Hvordan oppfører vi oss egentlig rundt noen som har sorg? Hva sier vi og hva sier vi ikke?


Jeg har vokst opp med to kulturer, mor Norsk og far Kroatisk. Selv om landene er ganske nære så er kulturen rundt "sorg" veldig forskjellig.

I en sorg, hva forventes? Ingen fremgangsmåte er feil, tenker jeg. Men er ingen fremgangsmåte i hele tatt er kanskje feil? Hva forventer vi som er i sorg, forventer vi noe?

Jeg vet ikke, men jeg vet at tanker hadde jeg. Jeg la merke til alle rundt meg, alle ord og handlinger.

Jeg ble overrasket over all oppmerksomhet med blomster. Hadde aldri trodd at blomster (som jeg ikke klarer å holde levende) skulle bety så mye for meg i sorgen.

Jeg synes fortsatt det er rart å kjenne på de følelsene, men de endret meg.


Det finnes ingen fasit på en sorg og heller ikke hvordan vi handler når andre går igjennom en sorgprosess.

Jeg har troen på at nærvær og tilstedeværelse er mer riktig enn avstand.

Tegningen under er resultatet etter jeg ble berørt av døden da min far døde av leukemi i 2012.

Berørt av døden


21 visninger

 

 

 

kundeservice@renatamarkota.no | ©by Renata Markota 2018 | Askim | Org.nr 995458624

  • Facebook Social Icon
  • Instagram Social Icon
  • Artbyrenata
  • Twitter Social Icon